Bli kjent med en Alpakka
Jemma
Jemma er en flott alpakka, som er svært kontaktsøkende. Hun er importert fra New Zealand i 2009 (Hun har avstamming fra Peru) Hun er født 2. mars 2007 og har new zealandsk mor og peruansk far. Jemma ønsker å hilse på alle som kommer inn til flokken, både mennesker og dyr. Hun er nysgjerrig og vil utforske bøtter og lignende som du har i hendene. Personligheten hennes er stor og humøret som regel bra. Hun er vennlig, men liker å bli behandlet med respekt og omtanke. Det virker som hun trives godt her hos oss i Vikedal. Jemma fødte sin første cria Jens den 19. september 2010. Far til criaen er den stolte avlshingsten vår Tierce. I 2011 var me så heldige at ho gav oss eit hoppe cria den 15. september. Også her er det Tierce som er pappa! Jenta har vi kallt Julie.
Bli kjent med en Alpakka
Rosalita
Rosalita er den første alpakkaen som er født i Norge etter at vi startet opp med import og avl her i landet. Hun var bare 14 dager gammel første gang vi møtte henne, og vi falt pladask. Hun er nok noe av årsaken til at vi bestemte oss for at disse eksotiske dyrene ville vi ha på gården vår. I november 2005 ankom hun Bromma sammen med 4 andre alpakkaer. Dette var kjempespennende! Etter kort tid oppdaget vi at hun ikke la på seg som hun burde, og vi ble kjempefortvilet! Etter mye strev og bekymringer, begynte hun plutselig å legge på seg 2 måneder senere. Vi skrev HURRA !! i dagboken den dagen. Deretter gikk alt som det skulle. Etter den vanskelige starten har hun gitt oss 2 flotte avkom, og er fortsatt vår “lille” øyesten.
Bli kjent med en Alpakka
Cesar
Kjære lille Cesargutt.
Første gang vi møtte deg var en flott sommerdag, 27.juli i år. På selveste bursdagen til vår egen gutt Vemund ble du født, og dermed ble du en ekstra bursdagsgave for hele familien. Helt sort i fargen og med de herligste små dådyrøynene ligger du der og betrakter denne nye verden. Opp på beina, litt “Bambi på isen”. Det er da neimen ikke lett å stå på sånne lange, tynne og sjanglete bein i en fart. Likevel, etter noen knestående saltoer og noen baklengs piruetter, er du på beina. Det er utrolig fasinerende hver gang, å oppleve disse instinktene nyfødte dyr har for å overleve. Du leter deg frem på din tålmodige og stolte mamma. Clarissa, står helt i ro og lar deg få tumle rundt foran, under og mellom bena sine. Du tar noen ekstra sidestepp i full fart, til du deiser i gulvet…igjen og igjen… ..Helt til du skjønner at du må løfte hodet enda litt til etter at du har stablet deg på riktig plass under magen. Alpakkaens spener er ikke store, men du finner ut at “denne lille greia her”, den suger jeg meg fast til! “Mm, dette smaker da vitterlig godt!” En alpakka har fire spener, og du skjønner at du skal suge litt av alle. I løpet av en kort time har du kjempet deg ut av mammas mage, stablet deg opp på lange, tynne, sjanglete bein, og jobbet deg frem til “matfatet”. Dette tar på en liten kropp. Sliten og fornøyd skjønner du ikke helt hvordan man legger seg ned, men ned kommer man alltids!! Du trekker beina godt innunder magen, lukker øynene og snart sover du. Med hodet oppreist, eller…Det hodet er da fryktelig tungt å holde oppe, og den lange nakken gjør det ikke noe enklere. Hodet siger bakover, litt og litt..Du løfter det opp igjen, men snart bruker du rompa som hodepute, idet du tar deg en velfortjent blund..
Velkommen til denne verden kjære lille Cesar.
Bli kjent med en Alpakka
Gabby
I Sigdal har vi fått 10 criar i år, og til neste år venter vi 19! Vi har desverre hatt en abort på Bella, men hun er i god form og drektig igjen. Fødselene har ellers gått veldig bra bortsett fra en.
Nightingale fikk ikke rier da fødselen kom i gang. Hun var rolig, men utilpass. Klokka var 07:30, da en liten pose med vann var kommet ut og hang der. Jeg lot henne være litt i fred og kom tilbake etter en halvtimes tid. Det var ingen forandring, og jeg ble litt bekymret. Jeg lot det gå en halv time til, uten at noe skjedde. Da ringte jeg dyrlegen og det tok ikke lange tida før Else Randi kom. Det ble fort konstatert at det ikke var noen cria på vei ut her… Med Else Randi bak og jeg foran “gikk” hun inn for å hjelpe til. Det tok en time og mye prøving og feiling . Hoppa ville legge seg og vi måtte ha hjelp for å holde henne oppreist. Med ei stødig hånd fikk Else Randi tredd ei snor rundt øra og inn i munnen for så stramme til……….og ut kom Gabby i levende live. Hun var 7,3 kg og ivrig etter å komme seg på beina. Gabby er vår første flerfargete cria. Allt gikk bra og Else Randi er selvfølgelig gudmor for denne friskusen av ei hoppe! Jeg er kjempeglad for å ha positiv, rolig og kjempeflink dyrlege da jeg virkelig trenger det!
Nightingale er ei super mor og Gabby legger på seg som hun skal:)
Bli kjent med en Alpakka
Tierce
Go’ gutten vår Tierce var bare 1 år gammel då vi kjøpte ham i Australia i 2006. Han var født på gården til EPCambridge ved Adelaide. Han var valgt ut for å kunne videreføre faren , Jolimont Commisario, sine gode avlsegenskaper til avlsarbeidet vårt her i Norge. Det skulle bli lenge før han kom til sitt nye hjem her i Hornindal. Først etter et år kom han til England sammen med noen andre hingster. Der ble han i 7 måneder på grunn av utbrudd av munn-og kløvsyke. I februar 2008 tok han båten over frå Newcastle til Bergen sammen med 5 likesinna. Tre av de var våre – Cup Cake, Avon Vita og Papillon. De to andre reiste videre til Finland med bil. Her på gården i Hornindal har han nå slått seg til ro. Han tar jobben sin seriøst samtidig som han er den snilleste alpakka av alle! Han liker å gå tur og passe på damene sine. Han har mange gode egenskaper som han skal avle videre på. Tierce er snill som et lam, har en kraftig beinstruktur og best av alt, han har fin og glansfull fiber i store mengder!
Bli kjent med en Alpakka
Chadeaux
Chadoux kom til oss fra New Zealand i 2009 og var en av de hoppene som faktisk var drektig da hun kom til Norge. Hun er født 01.02.07 og er en svart stor alpakka. Terminen hennes var rundt den 10. november, så jeg ble veldig urolig da hun den 20. oktober kom i fødsel. Vi håpet at terminen kanskje var feil, og at alt var vel. Dessverre gikk det dårlig. Hun fødte ei døfødt hoppe ute på jordet sammen med alle de andre alpakkaene rundt seg. Chadoux var kjemperolig under og etter fødselen, men lurte nok veldig på hvorfor den vesle ikke svarte henne når hun ”hummet”. Vi lot henne bruke tid, hun gikk bort noen ganger, for så å vende tilbake. Hun skjønte det nok etter hvert og valgte å gå sammen med de andre, men hun stod bare der. Rett opp og ned, og tydelig lei seg. Det var faktisk det verste for oss, hun hadde det ikke bra, og det så vi. Det tok ikke mer enn en dag før jeg fikk se at hun sto og gav melk til en hvit alpakkagutt som heter Fritjof. Han hadde tydelig blitt tilbudt den beste råmelken av ”tanta” si, og hun kunne stolt stå der og føle seg som en mamma, snill som hun er. Nicholas synes også ”tante” var snill, så da Fritjof først suger sniker Nicholas seg innpå, og hun gir dem begge to! Guttene sine mammaer, Fredrikke og Nadia, synes det er helt all right med litt avlastning. Det er vel ”happy” end det vel!